Søknad om avliving

Åge Utnes
PB 111 Sentrum
7400 Trondheim

Trondheim/Haukåsen 12. oktober 2006

Arbeids- og inkluderingsdepartementet :: Postboks 8019 Dep :: 0030 Oslo
Helse- og omsorgsdepartementet :: Postboks 8011 Dep :: 0030 Oslo
Forsvarsdepartementet :: Postboks 8126 Dep :: 0032 Oslo

Konklusjonen etter to år i helvete er: Livet er ikke lenger verdt å leve, og det finnes knapt hjelp å få.

Følgelig søker undertegnede med dette om avliving, gjerne på et noenlunde humant vis.

Bakgrunn

1. Skandalen

I januar 2004 ble undertegnede presset til å si opp en stilling og deretter urettmessig hengt ut for underslag i pressen og på Internett.

Like etter ble det undersøkt hvorvidt det var mulig å få fri rettshjelp i den oppståtte situasjonen. Fri rettshjelp var forbeholdt overgrep, vold i hjemmet og den slags, og dermed ikke aktuelt, ble det opplyst. Undertegnede hadde full forståelse for en slik prioritering av ressurser, men samtidig bidro bestemmelsen til at situasjonen utviklet seg i negativ retning.

Etter å ha signert en taushetserklæring, har undertegnede holdt munn og verken avsannet eller korrigert informasjon, dumt nok.

2. Økonomisk kollaps

Medio januar 2004 sto undertegnede uten inntekt eller oppsparte midler. Arbeidsmarkedsetaten bidro med å avslå søknad om dagpenger frem til juni samme år. Med løpende forpliktelser og stor uforsikret gjeld, gikk livet ad undas ganske så kjapt.

Uten økonomisk støtte fra private ville nok en av Telemarks mange fosser eller Jernbaneverkets eminente skinnegang vært blant mulighetene til å avslutte vandringen i denne jammerdal på en grei (om ikke rasjonell) måte. Men økonomien var blitt til et ubetjenelig helvete og er nå uopprettelig.

3. Emosjonell katastrofe

Til tross for at det ikke forelå verken gyldig anmeldelse, eller noen senere straffeforfølgelse eller dom, lever ryktet om underslag i beste velgående og ser ut til å ha fått en god og solid forankring geografisk og sosialt.

Uthengingen var urettmessig, men effektiv. Potensielle nye arbeidsgivere, som søkte informasjon om undertegnede, fikk sannsynligvis kjapt rede på det negative ryktet. Også bekjente har etter hvert trukket undertegnedes redelighet i tvil.

Undertegnede opplevde uthengingen som forulempende og krenkende. Samme person har ingen mulighet til å rette opp et ødelagt renomme og har en økonomi som spiraliserer nedover i en avgrunn som blir stadig verre og mer umulig å komme ut av for hver måned som går.

I over to og et halvt år har undertegnede vært fanget i gravitasjonsfeltet rundt et sort hull. I det siste ukene har det blitt stadig vanskeligere å ikke bli trukket inn, og tankene er ikke lenger sammenhengende. I skrivende stund er undertegnede i ferd med å miste en hver illusjon av kontroll og nærmer seg ubønnhørlig et punkt hvor det ikke lenger er mulig å ikke forsvinne.

Avslutning

Alt i alt er livet blitt spesielt lite interessant, så det er like greit å avvikle nå. En smertefull død ønskes unngått, men undertegnede er åpen for å bli eksperimentert på før døden inntreffer, om det kan tjene mlitær- eller legevitenskapen på noe vis.

Som avlivingsmetode ønskes en sikker og effektiv løsning med høy suksessfaktor og lav risiko for invalidisering eller overlevelse. Et videre liv med ytterligere redusert livskvalitet og prisgitt et omsorgsvesen, vurderes som verre enn døden.

For tiden er undertegnede husløs, nesten uten inntekter, folkesky og foretrekker elektronisk kommunikasjon.

Beste hilsen
Åge Utnes (sign.)

Kopi:

• Statens innkrevingssentral, personnr. 21095942**9
• H.M. Kong Harald V

H/Trondheim :: 21. september 2006